NorskNB
DanskSvenskaNorskEnglish
Logg inn
Faglig bakgrunn

Struktur først – belønning hvis dere vil

Konfetti og medaljer er morsomme å vise frem, men de er ikke kjernen i Ollie. Kjernen er en forutsigbar dag i bilder, som barnet selv kan følge. Her kan du lese hva forskningen sier, og hvorfor dere selv bestemmer hvor mye belønning det skal være – og om det skal være noe.

Sist oppdatert 29. september 2026

Kort fortalt

  • Strukturen er det bærende. Visuelle planer er en av de best dokumenterte formene for støtte til barn med autisme – og de hjelper mange andre barn med å få oversikt over og huske dagen.
  • Medaljer er et tilvalg. De er slått av til dere selv velger dem, fordi belønning kan ta lysten fra noen barn.
  • Feiringen kan skrus opp og ned – fra stor fest til en stille hake. Stilene Voksen og Rolig starter helt uten.
  • Målet er at barnet klarer mer selv – med færre påminnelser fra de voksne.
  • Dere kjenner barnet deres best. Nesten alt kan tilpasses for hvert barn og endres etter hvert som barnet utvikler seg.

En forutsigbar dag i bilder

For mange barn er det vanskelig å vite hva som skal skje, og når. Det kan gi uro, konflikter og mange spørsmål – særlig i overgangene fra én ting til den neste. En visuell plan gjør dagen synlig: Barnet kan se hva som skjer nå, hva som kommer etterpå, og når det er slutt.

Visuell støtte er en av de best dokumenterte metodene for barn med autisme. Den store amerikanske gjennomgangen av forskningen fra National Clearinghouse on Autism Evidence and Practice regner den som evidensbasert praksis1. Visuelle skjemaer kan gjøre barn mer selvstendige og redusere utfordrende atferd2,3 – også i de vanskelige overgangene4. I dansk spesialpedagogikk er tankegangen kjent fra strukturert pedagogikk, som blant annet bygger på TEACCH5.

Forutsigbarhet betyr mye, fordi uvisshet er en stor kilde til angst hos mange barn med autisme6. Men alle barn har nytte av å vite hva som skal skje. Forskningen på familiers hverdag peker på at faste rutiner henger sammen med barns trivsel og helse7.

Slik gjør vi det i Ollie

  • Bilder i rekkefølge. Store piktogrammer, og den neste oppgaven er fremhevet.
  • Riktig rutine til riktig tid. Om morgenen vises morgenrutinen, om kvelden godnattrutinen – helt av seg selv.
  • Husk i dag. Tannlege, lekeavtale og annet som er annerledes i dag, står øverst, så barnet kan forberede seg.
  • Egne bilder. Noen barn kjenner lettere igjen et bilde av sin egen tannbørste enn en tegning8.
  • Opplesning og tekst. Barnet kan forstå planen, også før det kan lese.

Hjelp der oppgaven skal løses

Mange barn – og særlig barn med ADHD – har vanskelig for å holde flere ting i hodet, huske neste trinn og komme i gang. Det handler om de eksekutive funksjonene: arbeidsminne, impulskontroll og evnen til å skifte fra én ting til en annen9. Det er ikke et spørsmål om vilje.

Derfor anbefaler ADHD-forskeren Russell Barkley å flytte hjelpen ut av hodet og bort til stedet og tidspunktet der oppgaven skal løses10. En plan barnet kan se, husker for barnet – så de voksne ikke trenger å gjøre det.

Slik gjør vi det i Ollie

  • Én om gangen. Visningen viser bare neste oppgave, stort og tydelig – for barn som blir overveldet av en hel liste.
  • Oppfølgingsoppgaver. Når barnet har krysset av badet, spør appen om håndkleet også er hengt opp – akkurat der det er lett å glemme. Svarer barnet “Ikke ennå”, blir det en egen oppgave rett etterpå.
  • Hold skjermen på. Planen forsvinner ikke midt i morgenrutinen, og skjermen slukker igjen når rutinen er klar.
  • Ekstra oppgave i dag. Skal det skje noe spesielt, kommer det med i planen – uten at den faste rutinen endres.

Belønning – og hvorfor den er et valg

Konfetti og medaljer kan se ut som det viktigste i Ollie. Det er det ikke, og det er et bevisst valg.

Belønning kan ta bort lysten

Motivasjonsforskningen har i 50 år vist at belønning kan fortrenge den lysten som kommer innenfra. I et klassisk forsøk ble barnehagebarn lovet en belønning for å tegne. Etterpå tegnet de mindre av seg selv enn barn som ikke hadde fått noe – og enn barn som hadde blitt overrasket med en belønning11. En gjennomgang av 128 forsøk bekreftet mønsteret og fant at det er sterkest hos barn12. I økonomien kalles det motivation crowding: Den ytre belønningen skyver den indre motivasjonen ut13.

Men det er ikke hele historien

Andre forskere har vist at belønning ikke alltid skader14, og for noen barn – f.eks. mange barn med autisme – er systematisk forsterkning en veldokumentert metode1. Belønning fortrenger særlig den lysten som allerede er der. Og det er ikke mye lyst å fortrenge når det gjelder tannpuss eller å pakke skolesekken.

Ved slike oppgaver er målet ikke at barnet skal elske dem. Målet er at barnet etter hvert forstår hvorfor de er viktige, og gjør dem fordi det gir mening – også når ingen belønner det. Selvbestemmelsesteorien kaller det internalisering15.

Det avgjørende er hvordan belønningen oppleves

Oppleves belønningen som styring – “du får bare noe hvis …” – kan den ta bort lysten. Oppleves den som et tegn på at man kan noe, kan den gi mer lyst12,16. Ros virker best når den er oppriktig, ikke sammenligner barnet med andre og viser at målet er mulig å nå16.

Slik gjør vi det i Ollie

  • Medaljer er slått av til dere velger dem. I introguiden og under Barn kan dere lese om fordeler og ulemper og velge for hvert barn.
  • Feiringen kan skrus opp og ned – fra stor fest til et stille hakekryss – og lydene kan slås av.
  • Fremskritt uten premie. Barnet kan alltid se hvor langt det har kommet i dag. Det er informasjon – ikke betaling.
  • Ros for innsatsen. Appen roser det barnet gjør – “Flott jobbet!” og “Du fortsatte til alt var klart!” – ikke hvem barnet er16.
  • Ingen sammenligning. Barnet ser bare sin egen plan, aldri søskens.
  • Ingen minuspoeng. Det blir aldri trukket fra noe. Trykker barnet feil, kan avkrysningen angres, og en medalje som ble opptjent ved en feil, forsvinner igjen.

Dere bestemmer hvor mye som skjer

  1. Bare hakeEt hakekryss og en kort beskjed.Voksen og Rolig
  2. Liten festLitt konfetti og korte feiringer.Ung
  3. Stor festKonfetti ved hver hake og store feiringer.Lekende
  4. + MedaljerFor oppgaver, perfekte dager og dager på rad.Alltid et tilvalg

Merkene viser hvor hver stil starter. Feiring, konfetti og lyder kan endres for hvert barn.

Et godt sted å starte

Er dere i tvil, så start uten medaljer og med litt feiring. Bruker dere belønning til å komme i gang med en ny vane, så skru ned igjen når vanen sitter – fra stor fest til liten fest til bare haken. Og snakk med barnet om hvorfor oppgaven er viktig. Det er dét som får vanen til å vare når konfettien er borte.

Tegn på at det er tid for å skru ned: Barnet spør “hva får jeg?”, gjør bare oppgavene for medaljenes skyld eller blir lei seg når en rekke med dager på rad blir brutt.

Barnet gjør det selv

Barn trives og lærer best når de opplever at de har innflytelse, at de kan noe, og at de hører til. Det er kjernen i selvbestemmelsesteorien15. Når foreldre støtter barnets selvstendighet fremfor å kontrollere, henger det sammen med at barnet blir bedre til å styre seg selv17,18, og selv små valg kan øke lysten til en oppgave19.

En visuell plan flytter også påminnelsene bort fra de voksne. Når planen viser hva som er det neste, trenger ikke den voksne å si det – og morgenen blir mindre en rekke beskjeder og mer noe barnet klarer selv. Det er nettopp formålet med visuelle skjemaer: at barnet blir mindre avhengig av de voksnes påminnelser20.

Slik gjør vi det i Ollie

  • Barnet krysser av selv. Det er barnets plan – ikke en kontrolliste for de voksne.
  • Barnet kan velge rekkefølgen. Slår dere av “Vis rekkefølge”, velger barnet selv hva det tar først. Rekkefølgen er en hjelp, ikke et krav.
  • Barnets egen plan. Velg figur, farger og bakgrunn sammen med barnet – eller bruk et bilde barnet selv har valgt.

Samme struktur – tilpasset barnet

Ingen barn er like, og det som hjelper ett barn, kan være for mye for et annet. Derfor er nesten alt i Ollie noe dere velger for hvert barn.

Mange barn med autisme reagerer sterkere på lyd, lys og bevegelse enn andre barn21. For dem er stilen Rolig: ingen animasjoner eller konfetti, dempede farger, myke lyder og én oppgave om gangen. Større barn og unge trenger en plan som ikke føles barnslig. Stilene Ung og Voksen gir samme struktur i et mer voksent uttrykk.

God støtte er som et stillas: Den skal passe til det barnet kan nå, og tas ned litt etter litt når barnet kan mer22. En plan som starter med store bilder og opplesning, kan senere bli til en sjekkliste med tekst – og noen oppgaver kan forsvinne helt fra planen fordi barnet klarer dem selv.

Stilen Lekende: store, fargerike bildekort med numre, og neste oppgave er fremhevet
Lekende
Stilen Rolig: én oppgave om gangen i dempede farger
Rolig
Samme morgenrutine i to stiler.

På papir når det passer bedre

Ikke alle situasjoner egner seg for en skjerm. Derfor kan dere printe dagens eller hele ukens plan med de samme piktogrammene, fargene og skriften som barnet kjenner fra appen – til kjøleskapet, til besteforeldrene eller til skolen og barnehagen. Barnet krysser av med en blyant.

Når barnet møter de samme bildene og den samme strukturen hjemme og ute, er planen lettere å kjenne igjen og bruke. Og noen barn har det rett og slett best uten en skjerm.

Papiret har heller ingen medaljer. I stilene Lekende og Rolig er det en stjerne ved hver rutine, som barnet kan fargelegge når rutinen er fullført – en stille feiring barnet selv står for.

Almas dag printet på papir: rutinene med piktogrammer og avkrysningsbokser, der morgenrutinen er krysset av med blyant, og stjernen er fargelagt

Innstillingene – og når de hjelper

Her er de viktigste innstillingene, og når de kan hjelpe. De velges for hvert barn, og dere kan alltid endre dem igjen. Vi jobber løpende med å legge til mer kunnskap til hver enkelt innstilling.

Struktur og oversikt

Stil

Lekende, Ung, Voksen eller Rolig. Stilen er et utgangspunkt for skrift, visning, feiring og lyd – alt kan finjusteres etterpå.

Visning

Kort gir store bilder til de minste. Liste gir oversikt over mange oppgaver. Én om gangen hjelper barn som blir overveldet av en hel liste.

Vis rekkefølge

Nummererer oppgavene og viser den neste. Slå det av når barnet har godt av å velge selv hva det tar først.

Vis tekst

Tekst under bildene støtter barnet som holder på å lære å lese. Slå det av for de minste, som bare bruker bilder.

Opplesning

Appen leser opp oppgavene i tre tempoer. Det langsomme tempoet gir mer tid til å forstå.

Piktogrammer og bilder

Fargerike emojier, tegnede motiver, pedagogiske AAC-symboler eller deres egne bilder. Velg det barnet lettest kjenner igjen.

Skrift

Fem skrifttyper, blant annet den lesevennlige Atkinson Hyperlegible, der bokstavene er vanskelige å forveksle.

Hold skjermen på

Skjermen slukker ikke midt i en rutine, slik at barnet ikke mister planen av syne.

Motivasjon

Feiring

Stor fest, liten fest eller ingen. Bruk mer feiring når en ny vane skal i gang, og skru ned når den sitter.

Lyder

Glade, myke eller retro lyder – eller ingen. Myke lyder passer til barn som er følsomme for lyd.

Medaljer

Slått av til dere velger dem. Les om fordeler og ulemper under Belønning.

Hverdagen

Oppfølgingsoppgaver

En liten ting som er lett å glemme etterpå, f.eks. “Heng opp håndkleet” etter badet. Appen spør akkurat når barnet har krysset av oppgaven.

Ekstra oppgave i dag

Noe spesielt for én dag, uten at rutinen endres. Barnet kan se det i planen i stedet for å bli overrasket.

Husk i dag

Huskelapper vises øverst på riktig dag, slik at barnet kan forberede seg på det som er annerledes.

Ukeplan og spesielle dager

Én plan til hverdager, en annen til helgen – og en annen plan eller fridag når det er ferie.

Skriv ut

Dagens eller ukens plan på papir med de samme piktogrammene og avkrysningsboksene – til kjøleskapet, skolen eller besteforeldrene.

Fagligheten bak Ollie

Ollie er utviklet sammen med Lærke, som er cand.psych. og har flere års erfaring fra PPR (Pedagogisk Psykologisk Rådgivning). Valgene i appen – f.eks. at medaljer er et valg – er tatt med denne fagligheten i ryggen og med forskningen på denne siden.

Ollie er et hjelpemiddel i hverdagen og erstatter ikke profesjonell hjelp. Er du bekymret for barnets trivsel eller utvikling, så snakk med legen deres, helsesykepleieren, barnets barnehage eller skole eller PPT i kommunen deres.

Har du spørsmål, erfaringer eller ideer til hva vi skal skrive mer om? Skriv til oss på [email protected].

Vil dere prøve? Introguiden setter opp barnets første dagsplan på fem minutter – og spør om barnet skal ha medaljer.

Kom i gang – gratis

Kilder

  1. Steinbrenner, J. R., Hume, K., Odom, S. L. m.fl. (2020). Evidence-Based Practices for Children, Youth, and Young Adults with Autism. FPG Child Development Institute, University of North Carolina. fpg.unc.edu
  2. Knight, V., Sartini, E. & Spriggs, A. D. (2015). Evaluating visual activity schedules as evidence-based practice for individuals with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 45(1), 157–178. doi.org/10.1007/s10803-014-2201-z
  3. Lequia, J., Machalicek, W. & Rispoli, M. J. (2012). Effects of activity schedules on challenging behavior exhibited in children with autism spectrum disorders: A systematic review. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(1), 480–492. doi.org/10.1016/j.rasd.2011.07.008
  4. Dettmer, S., Simpson, R. L., Myles, B. S. & Ganz, J. B. (2000). The use of visual supports to facilitate transitions of students with autism. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities, 15(3), 163–169. doi.org/10.1177/108835760001500307
  5. Mesibov, G. B., Shea, V. & Schopler, E. (2004). The TEACCH Approach to Autism Spectrum Disorders. Springer. doi.org/10.1007/978-0-306-48647-0
  6. Boulter, C., Freeston, M., South, M. & Rodgers, J. (2014). Intolerance of uncertainty as a framework for understanding anxiety in children and adolescents with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 44(6), 1391–1402. doi.org/10.1007/s10803-013-2001-x
  7. Fiese, B. H., Tomcho, T. J., Douglas, M., Josephs, K., Poltrock, S. & Baker, T. (2002). A review of 50 years of research on naturally occurring family routines and rituals: Cause for celebration? Journal of Family Psychology, 16(4), 381–390. doi.org/10.1037/0893-3200.16.4.381
  8. Mirenda, P. & Locke, P. A. (1989). A comparison of symbol transparency in nonspeaking persons with intellectual disabilities. Journal of Speech and Hearing Disorders, 54(2), 131–140. doi.org/10.1044/jshd.5402.131
  9. Diamond, A. (2013). Executive functions. Annual Review of Psychology, 64, 135–168. doi.org/10.1146/annurev-psych-113011-143750
  10. Barkley, R. A. (1997). Behavioral inhibition, sustained attention, and executive functions: Constructing a unifying theory of ADHD. Psychological Bulletin, 121(1), 65–94. doi.org/10.1037/0033-2909.121.1.65
  11. Lepper, M. R., Greene, D. & Nisbett, R. E. (1973). Undermining children's intrinsic interest with extrinsic reward: A test of the “overjustification” hypothesis. Journal of Personality and Social Psychology, 28(1), 129–137. doi.org/10.1037/h0035519
  12. Deci, E. L., Koestner, R. & Ryan, R. M. (1999). A meta-analytic review of experiments examining the effects of extrinsic rewards on intrinsic motivation. Psychological Bulletin, 125(6), 627–668. doi.org/10.1037/0033-2909.125.6.627
  13. Frey, B. S. & Jegen, R. (2001). Motivation crowding theory. Journal of Economic Surveys, 15(5), 589–611. doi.org/10.1111/1467-6419.00150
  14. Cameron, J. & Pierce, W. D. (1994). Reinforcement, reward, and intrinsic motivation: A meta-analysis. Review of Educational Research, 64(3), 363–423. doi.org/10.3102/00346543064003363
  15. Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68–78. doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.68
  16. Henderlong, J. & Lepper, M. R. (2002). The effects of praise on children's intrinsic motivation: A review and synthesis. Psychological Bulletin, 128(5), 774–795. doi.org/10.1037/0033-2909.128.5.774
  17. Grolnick, W. S. & Ryan, R. M. (1989). Parent styles associated with children's self-regulation and competence in school. Journal of Educational Psychology, 81(2), 143–154. doi.org/10.1037/0022-0663.81.2.143
  18. Joussemet, M., Landry, R. & Koestner, R. (2008). A self-determination theory perspective on parenting. Canadian Psychology, 49(3), 194–200. doi.org/10.1037/a0012754
  19. Patall, E. A., Cooper, H. & Robinson, J. C. (2008). The effects of choice on intrinsic motivation and related outcomes: A meta-analysis of research findings. Psychological Bulletin, 134(2), 270–300. doi.org/10.1037/0033-2909.134.2.270
  20. McClannahan, L. E. & Krantz, P. J. (2010). Activity Schedules for Children with Autism: Teaching Independent Behavior (2. udg.). Woodbine House.
  21. Ben-Sasson, A., Hen, L., Fluss, R., Cermak, S. A., Engel-Yeger, B. & Gal, E. (2009). A meta-analysis of sensory modulation symptoms in individuals with autism spectrum disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 39(1), 1–11. doi.org/10.1007/s10803-008-0593-3
  22. Wood, D., Bruner, J. S. & Ross, G. (1976). The role of tutoring in problem solving. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 17(2), 89–100. doi.org/10.1111/j.1469-7610.1976.tb00381.x